Kol Nmo 20

1 Kogol yóm kat kesbeweg yó kem tau bè Ifisus yó, lemwót Pol gotu tnabahen yó kem tau hemtahu bè Jisas bè yó anì wen tulónen kul mò lanen semgeduf kul bè kehtahu le, ne mò gónón mbal kul, ominen lemwót etu bè prubinsya Masdunya. 2 Tódô lenngeben klamang Masdunya gónón e tmolok, sónmoen tendo sengeduf yó kem tau hemtahu bè yó. Ngangen mógów efet kól bè prubinsya Akiya. 3 Tlu bulónen tmolok bè yó. Tô hendemen smakay owong mulék ebè prubinsya Sirya, okóm wen hetngón du béléen yóm tô khatay le du bè owong yó kem dumu Ju. Yó gónón tódô beklil tmonok mulék bud mlan ebè Masdunya. 4 Bè yóm ktonok Pol mulék yó, ni sei yó kem dumuhen: Supatér ngà Pirus lemwót bè Beriya, ne Aristarkus ne Sikundus lemwót bè Tisalunika, ne Gayus lemwót bè Dérbi, ne Tikikus ne Trufimus lemwót bè prubinsya Asya, ne Timuti. 5 Lemwót kul, deng le gna kól bè Truas, nangat le mi ditu. 6 Bè syudad Flipay gónó me lemwót smakay owong. Song lemwót me bè Flipay, deng deng yóm mò ken bong gónó le gel mken du yóm tnafay laen dù bulung henoken. Limu kdaw me te él, omin me gefet bè syudad Truas. Bè yó gónó me ston kul le Timuti, ne sotu fereyan me bè yó. 7 Timbow kimel bè Kdaw Kehegnô, gotu me stifun mken yóm ken gónó me hemtulón nawa yóm tehe katay Jisas, ne tmolok bélê le Pol efet sóól buteng, abay se hayahen bè yó yóm bud kewóten. 8 Yóm dfél gónó Pol tmolok yó, nô bè yóm sodò seel hol fi ta yóm gónô yó, ne tey dê solok lemen. 9 Wen sotu ngà logi lomi lemnok boluyen Yutikus, myón bè tembó beng. Bè yóm kat ktahà ktolok Pol, deng gefet bè Yutikus koo ktuken, ngangen efet tódô kmifót, ne btang etlaan lemwót bè yóm getluhen sodò seel yóm gónô yó. Bè yóm kgefet le béléen, deng sana matay. 10 Okóm mnaul elaan Pol, tódô lemfen ta yóm ngà logi yó, ne lenkefen, monen, “Bê ye htafa nawa ye. Tolo lemowil he.” 11 Omin Pol yó bud motun ta na le e mken. Ngang le stulón efet sut mata kdaw, omin me yó lemwót. 12 Ne nwit le mulék ebè gónóen se yóm lomi lemnok deng bud lemowil yó koni, laen selen yóm kehyu nawa kem tuhahen. 13 Gna hsakay Pol mi owong kól bè Asus, fen le mlan tmonok kul. Yó he tô kotun le bélê me yóm deng kegefet me bè yó bè Asus. 14 Tahu se, bud kewóten bè yó yóm owong snakay me yó, bud slob semnuk bè Mitilin. 15 Kewót me bè yó, sendaw me te mohin, omin me mius bè Kiyos, yóm sotu hungul udì nô te mohin. Hayahen bè yó, kól me bè Samus, yóm sotu ngà hungul benwu nô te mohin. Bud hayahen bè yó, semnok me bè syudad Militus. 16 Deng nius me Ifisus, là móyô Pol slob bè yó, abay se là móyóen ganggà bè prubinsya Asya, koso ebè Jirusalim nan e ten gafit yóm Kdaw Pintikus. 17 Okóm bè yóm tolo knô me bè Militus, hangay Pol yó kem tuha gel malak yó kem tau hemtahu bè Ifisus anì semlong le bè yó. Tahu se, mógów le ebéléen. 18 Timbow le kól bè yó, mudél ebélê le Pol, monen, “Deng hónô tngón ye yóm dou kmò kbut bè yóm kgefetu lem blóng ye bè yó bè prubinsya Asya efet bè yóm kbeyenu bélê ye. 19 Deng tódô hotuhu nawahu mimón yóm hmò Dwata dou. Bè yóm kmou du, tey keheglaanu ne deng hilu duléken ne tendo btang lewoku. Tódô henlelu mò du balù yóm kwen gel gfau lemwót bè yóm gel kessatul le dou yó kem dumuhu Ju. 20 Deng hónô tngón ye bè yóm gel ktoloku bélê ye, là kóe hebaya tmulón du kuy yóm ktahuhen, senged se ke tmoloke bè gónón wen, duhen ke bè gónô ye. 21 Yó gel monu mò yó kem Ju dalang se yó kem tau là Ju le, monu, ‘Hol ye hegsel ne knogol ye ne yó kem sidek gel nmò ye, beklil ye ebè Dwata ne, ne hemtahu ye bè Jisas, yóm hol gónó mogot.’ 22 Ni ne,” mon Pol, “bang bud kógówu ebè Jirusalim ne, abay se nimónu yóm khógówen dou yóm Tulus Dwata. Là kô tngónu du yóm angat bagiu ditu. 23 Tek sotu olo tngónu yóm deng eles hetngónen dou yóm Tulus Dwata bè ket benwu deng lanu. Yó hetngónen do angat belangu le ou, ne angat dê gónóhu glayam. 24 Okóm kem kunen ne yó du, là kô ngalihu du klowilu,” mon Pol, “olo ke tô là henfuhu du yóm hmoen dou Jisas, duhen yóm ktulónu du bè kem tau yóm Tulón Hyu gbak ebè yóm lan Dwata tmóbóng kul. 25 Deng gotu tulónu lem blóng ye yóm kogot Dwata tau. Ne ni,” monen, “tódô tngónu, sónen ni ne yóm kton ye lem uyóhu. 26 Tódô tulónu kuy ktahuhen bè nim kdaw ni, ke wen bélê ye hetlas, laen kô dù bud dou du ne, 27 abay se deng hónô tulónu kuy ne yóm kóyô Dwata bélê ye, laen kô dù benosen bélê ye. 28 Hol ten gama ye mò kmò ye, ne hol tenngel ye se yó kem dumu ye hemtahu deng hesegyoken kuy yóm Tulus Dwata. Hol sen gyok ye yó kem tau deng hemtahu bè Dwata, yakà deng benli Dwata kul bè litô yóm Ngaen deng dsuen bélê tekuy. 29 Tódô eles tngónu se,” mon Pol, “ke là bude nô bélê ye, angat wen sut lem blóng ye kem tau tmolok sekban. Yó kem tau yó, hol lómón ke ógóf lem bnes alì lóbô, gotu senkla le yu. 30 Ne angat wen kdawen,” monen, “angat wen lemwót bè kuy kwen angat tmolok sekban, kóyô le ke gmung bélê le yó kem tau hemtahu. 31 Yó gónóhem mon, hol ye eles temgama. Hentulón ye nawa yóm deng tlu halayu tmolok kuy, ket kuy na sotu, senflósu kdaw ne kifu. Botong gel mosok lewoku bè yóm gel kehedemu kuy. 32 Ni ne,” monen, “tódô hogotu yu bè Dwata, du he hol semgyok kuy. Hogotu kuy yóm Udél Dwata mò gónó ye temngón du yóm tey nawahen kuy, yó se hembegel kehtahu ye. Ne bè yóm udélen yó gónó ye gmuta du yó kem tóbóng angat blay Dwata bè kdê yó kem kun tau. 33 Yóm kegenu tehe nô lem blóng ye,” monen, “là kóe ne e deng mni filak bélê ye, duhen ke nes. 34 Deng hónô tngón ye se tódô dou tdok gmastu dou knô gomong se yó kem gel dumuhu. 35 Deng hdalangu kuy se bè yóm kmò tekuy nmò, sal gel wen gónó tekuy ma mò tóbóng yó kem dumu tekuy wen gónó le élél. Hol hentulón ye nawa dé yóm sotu tehe mon Jisas, yóm monen, ‘Bong kligalen he kun yóm tau bemlay senta yóm tau benlay.’ ” 36 Timbow deng kudél Pol, ominen mtud bukolen dalang se yóm kdê le bè yó, ne mni bélê le bè Dwata. 37 Ya tey sidek keskik le ke Pol yó kem tau bè yó. Tódô sensekef le lel le melek du. 38 Yó gónón kat sidek kegnóm le du, abay se yóm kmon Pol du, “Sónen ni ne kton ye lem uyóhu.” Glok le momung ke Pol ebè yóm kafal gónón smakay.