Pasal 7

1 Imam kabam yae Stefanusre hineunge, "Rake a nehale yae elate?" 2 Stefanus yae weunge, "Aka naei baeke naei, anggaei borondebo, "Aei yobe-yobe Abraham, Mesopotamia Haran yone nekewoye, 3 Allah yae weunge, 'Rake kani kelara, aka baeke nolora etuwe, Reyae kani-kela mbai ware kelereibonde.' 4 Abraham, Kasdim kani nukeuboke, Haran yone meke nekewoye. Haran yora, Abraham naeko hereke, benem Allah ukeunge rake kanire meke, nekeimiyaube manaya. 5 Allah kani bohi mbai sambai Abraham re eyei, beleyaere Abrahamre Allah a ukeunge, waei orona menayo kani mbai, naeite yembonde nekenayende, mehae mekai horo Abraham kelu ehubayeikoi. 6 Allah yae rake mekai ukeunge, waei orona mena yo, yo mei-mei mekai enainekende, iwe taisi konaimile, u wabei-wabenaimile kaliyane mokonayende, 400 ralo yakama hangga nekenaikonde. 7 Reyae bele yohore ehe bukulu itemile, belera Reyae yaweremibonde bele yora emabalende, Rare buma enate kolonde.' 8 Allah benem Abrahamre ro u huba folonaimile a ukeunge, belene Abraham, Ishak naeko, ya mehaembai mehine name yeuboke, Ishakre na ro u huba nainyehake, Ishak rera Yakub, meke na kelu wa 12 bele mekai mokowoumi. 9 Kena hensem koubate aerene, Yusuf naeka naei Mesir yona yore nai haeimiboke. Beleyaere Allah Yusufre hakongeboke, 10 Yusuf re onomi ikeunge, itaei haba ikeunge, anuwau Firaun, Ondofolo Mesir bene mokongehake, Mesir kanine Ondofolo kabamre yeuboke. 11 Mesir kani namekai Kanaan kani, nemene moni mai meke neke hebewoye, aei yobe-yobe naei hamam ehubayeikoi nekewate. 12 Yakub anggaei boroke, Mesir kanina gandum mae-mae hele, belene na bere hele aei yobe-yobere Yakub ukeumi gandum reweite Mesir kanire ekate. 13 Benem gandum rewete mekate, Yusuf naenaei yakala haukoke, naekae naei itayeiboke namekai Firaun itayeuboke, Yusuf naeke naeijae ohate. 14 Belera Yusuf a ukeumile ekate naeko Yakub, naei aka baeke nemene 75 hangga Mesir kanire mekate. 15 Yakub Mesir kanire meke, belene hereke, namekai na keluwa nemene belene heraiboke. 16 Mesir kanira, na bo nemene hawaikoke Sikemne molaikoke, Abraham yae bele kani Hemor re fafa maeita roi jae rouke. 17 Allah Naei Abrahamre ukeunge ya nobewounge, Israel ro miyae Mesir kanine nekewate yo helem sele yeuboke. 18 Ondofolo mbai Yusupre nataeibam, Mesir kani neyae kileuke. 19 Bele Ondofolo ame karebai, iwe-tasi Israelre kowoumile, wayeu fafa namekai bune-yaunge hayaeyeke, walire enekei mekai hubawanyele. 20 Bele hee yae Musa honggate, fa hokolo hele Allah ei molowounge. Musa naeko, imaene oko name narewainyele. 21 Nil wi ne ekate wokate, Firaun na maengge yae rouke nareuboke, naei fa mekai mokowounge. 22 Musa Mesir maei itaeisaba kelewainyele, rore yeuboke, name u Mesir ro mekai mokowoye. 23 Musa na ro-hu ro-ya ro u bee hangga yeuboke (40), na ubene rouke, naei aka baeke Israel re eremmibondere. 24 Musa roko mbai meke ijoko erewoye, Israel na ro mbai, Mesir na ro yae nebam mokowounge. Israel re ro aerene Mesir na rore houboke ifau nolone moloufake. 25 Musa rabo halewoye, na aka baeke yoho Israel nekate itainyaeibonde, Musare walora Allah yoho Israelre onomi yemmile. 26 Ya benem, Musa meke yoho Israel na ro bee ane kilewote namekai isamne kabulewote, Musa meke mehe-uhe folowoumi, weumi, "Meyae na aka baeke bee ya, mekane a kileube?" 27 Beleyaere na ro mbai are yarewounge kiyae Musare weunge, "Hinye yae ware eleubokete maei beyu-beyebare yeubokae? 28 Weyae Mesir na ro wena houbokae, mana benem rare hotebondere?' 29 Bele mekai borowoungene, Musa hakauboke Midian yone meiko-meikore yeuboke ekenekewoye. Midian yone nekewoye na kelu bee kolouboke. 30 Musa na rohu-roya ro u bee yeubokemo, malaikat mbai meke Sinai homunggaene ifaeu wanem ofae ruku nolora Musare u keleungeboke. 31 Musa ijoko erewoye, fayae bouboye, nobere eke ijoko erewoye bae, Tuhan yae a weunge, 32 Reyae, mai yobe-yobe Abraham, Ishak namekai Yakub naite Allah,' Musa ijoko erewoye, na u fe hele kouboye, namekai na u onyeu isineuboke. 33 Tuhan Musare weunge, 'Oromemalu hireukokae kulaiko, bele anuwau orore hebeyae yolo-yolo rendem. 34 Reyae, nehale Ra yoho yonggo Israel iwe-tasi, meyaya-u yaya, moni-buki Mesir kanine kaimile ijoko eramaele. Reyae mekale onomire itemilere, belene ware ukete Mesir kanire eyere. 35 Rake Musa mbai jae yoho Israel ahiyae elaikoke, wainyele, "Hinye yae ware eleuboke maei beyu-beyaere yeubondere, rake Musa mbai jae malaikat Tuhan meke Sinai homunggane Naei u Nenaei jae yakalungeboke. 36 Rake Musa mbai jae, Israel yaweumiboke Mesir kanira maibaleke, Laut Merah ra foubate, ifau a kala-kalane ralo yakama ro u bee meubate namekai igwau mehi-mehi Mesir kanine mokowoye. 37 Rake Musa mbai jae Israelre weumi, 'Allah ro mbai raeinya mekai walennebondemo, neyae mare yawenembombe.' 38 Rake Musa mbai jae, mare yawembokembe ifau kala-kalane, malaikat mbai meke Sinai homunggaene aei yobe-yobe yaele Allah Na ako faeuko meke ikembe. 39 Aei yobe-yobe Musare kenabam yaeiboke, benaibonde Mesir kanire enatere koubate. 40 Harunre wainyele, 'Maere walobo mbai mokoimobo, bele walobore ei molomande, namekai neyae be nembonde yawemmibonde emale, Musa yae yaweumiboke Mesir kanira mandebaleke, bele yaere mekayae na u ne yeuboke bam.' 41 Israel yoni-yoni nenaei jae patung lembu mbai mokaiboke, akauha haubainyele namekai rei mai sele koubainyele. 42 Allah Na be Israel yohora weke, rokoumikoke Israel bee patungre ei molowainyele, Allahre yendo kayaaro naei mekai homofae molaikoke, 'Meka akauha yae Rai bere rokaube mekaube, Israel yoni-yoni, ifau a kala-kala nolora yawemibokamale meubaube, obo foro yaele-kembo yaele yae roukaube mekaube? 43 Meyae Molokh faleyaele walobo Refan, ma meyae mokauboke roukaube mekaube, ei molaungele, Reyae mare karensimbe Babel kanire embere.' 44 Yobe-yobere ifau a kala-kalane Allah Nenaei jae a ukeumi, rake fale mekai jae mokombombe, 45 Bele fale mokonaibonde mekai aei yobe-yobe rokate namene meubate, Josuare heene mekate, Allah Nenaei jae kani kela yohi maei nemene yarowoye, Israelre hayewoumi, meke Ondofolo Daudre heene. 46 Daudre hee, Allah ehe koungekoke Allah Na yo imae ralo imae mokombondere. 47 Bele yaere Daud na kelu Salomo yae Allah Na yo imae ralo imae heuboke. 48 Bele yae homofae molaikoke honoye, Allah bele imae ro miyae yae mokaiboke einye enekei, 49 Yaku buma Raei anggem nekei, kani kela Raei oro hebei. Mekae imae mekai jae Rare hendebombere?' Allah yae weumi, 'U no re itebonde maei imae?" 50 Bele nemene Rame yae mokale ya?' 51 Israel yoni-yoni falem elaekaeite kaube yo, mai yobe-yobe naei mekai nekayeke, anggaei eboroyei nekayeke, namekai Roh Allahre moijae bulewainyele nekewate. 52 Allah Naei yendo kayaaro hinye naei jae aei yobe-yobe iwe-tasi ekoi nekayeke! Bele yendo kayaaro yae, Wali Ondofolo mende maei eyem kolowaime, mana eyae mekande a nebam faeu nebam bae, Wali Ondofolo homabondere kelai nibi mekammokande. 53 Meyae Tauratna malaikat molaikoke emokoi namekai meyae bele Taurat mbai kayaa ehebei!". (Stefanus haibokete) 54 Yahudi falem-falem, bele a mekai borowatene Stefanus weumi, na kena nebam hele yaeiboke, namekai itebeu akewate. 55 Stefanus Allahrena Roh aungeboke, na be bumare weukike, erewoye, Yesus, Allahre kendang-wame ranne Allahre meube refine hebeunguke. 56 "Stefanus yae weumi, "Anggaei borombo, ijoko ereale, surga wewe koukoke, Yesus Allahre meube refine hebeunguke." 57 Bele yaere Yahudi falem-falem kelae hebainyekoke kaenewate, na anggaei meyae roraikoke, Stefanusre hebaelekainyele. 58 Stefanus yowainyehoke yo moite aibaleke, belene ruka yae hayaeinyekoke. Ro amekarebaite huwaimile yo, Saulusre bene Stefanus na malo kulainyekoke. 59 Stefanus nahibi rukayae hayewainyele, ebeli Tuhanre bounge, "Tuhan Yesus, ra no reweite." 60 Stefanus oro hele rorokoke, ebeli elae hele kaeneye, "Tuhan, rake u mekai mokate, na u rannda weinye!" Bele are mo eleukoke, no yobouboke, hereke.