Deng Hegfan 2

1 Bud monen mò do yóm mudél ebéléu yó koni, monen, “Ni smulati do ebè yóm fen gel malak yó kem tau hemtahu bè Ifisus, monem mò du, ni se udélen ebélê ye yóm mogot hitu blotik bè sigel kwananen, yóm gel mógów lem blóng yó kem hitu solok blówón sedà.” 2 Yó monen, “Deng gotu tngónu se yóm deng gel nmò ye, ne tngónu yóm khotu ye nawa ye mò nmò, ne yóm gel khanay ye nawa ye. Ne tngónu snéen yóm gel kekbê ye yó kem tau mò sidek, ne yóm gel ktilów ye kul yó kem tau lembù mit du yóm dou udél, ne tódô dilô ye se yóm kéng le. 3 Deng tonu snéen yóm khanay ye nawa, ne yóm tey kehbala ye du yóm gel keglayam ye lemwót bè yóm klolò ye do, ne yóm là ktakas ye lemolò do. 4 Bede wen se yóm kenbéu bélê ye. Yó kenbéu bélê ye yóm tey kbong nawa ye do bè kbut yóm kehtahu ye deng mom monol. 5 Hol hendem ye dé yóm tey tehe nawa ye ebéléu ekni. Knogol ye ne yó kem salà ye, ne bud hulék ye ebè yóm hyu tehe gel nmò ye ekni. Ke là hdon ye du nim monu mò kuy ni, tódóe mógów edyó lem blóng ye naw e kó yóm kuy solok. 6 Okóm ni se yóm hyu deng tonu bélê ye. Yóm kekbê ye yó kem sidek gel nmò yó kem tau Nikulasya, lómón se yóm dou kekbê du. 7 Duhen yó, yóm tau wen klinguhen, hol hnungolen dé yóm tulón yóm Tulus Dwata bè yó kem tau bè ket simbahan. Yó kem tau gel matù bè yó kem sidek gel sut, angat hkenu kul bungu yóm koyu hlowil tau tmowok bè benwu Dwata.” 8 “Budi smulat do ebè yóm fen gel malak yó kem tau hemtahu bè Smirna, monem mò du, ni se udél yóm hol buten ne hol sónen, yóm deng tehe matay, okóm deng bud mowil.” Yó monen, 9  “Deng tngónu se yóm alì keglayam ye lemwót bè yóm klolò ye do. Ne tngónu se yóm tey kélél ye, okóm lemwót bè kehtahu ye, wen tey kendengen ye. Ne tngónu se yóm alì gel ksidek kbak le ebélê ye yó kem tau snalig le yóm ktau le Ju. Okóm sundu kem dou tau du yó kem tau yó, hono kem tau nfun Seitan. 10 Hol bê ye abay knikò yóm hlayam móyón sut bélê ye. Ngem móyón wen bélê ye geblanggù lan Seitan tmilów yóm kehtahu ye. Bede olon gefet bè sfolò kdawen yóm keglayam ye yó. Bê ye abay honol nawa ye ebéléu, baluen ke matay ye du, abay se angat benlayu yu yóm klowil laen dù sónen mò ofol ye. 11 Duhen yó, yóm tau wen klinguhen, hol hnungolen dé yóm tulón yóm Tulus Dwata bè yó kem tau bè ket simbahan. Yó kem tau gel matù bè yó kem sidek gel sut, là kô gnóm le du yóm tafak laen dù sónen lem lanaw ofi, yóm gel mon le gewuhen dulék matay tau.” 12 “Budi smulat do ebè yóm fen gel malak yó kem tau hemtahu bè Pirgamum, monem mò du, ni se udélen ebélê ye yóm wen sudeng telemen.” Yó monen, 13 “Deng gotu tngónu yóm knô ye bè yóm benwu kun knamal Seitan. Ewenem yó, là kóen monol yóm kehtahu ye béléu. Ne là se dog hnalà ye do balù yóm le khatay le ke Antipas, yóm tau alì teneb ktoloken yóm dou udél. Hnatay le bè yó lem yóm benwu gónóhen nô Seitan. 14 Bede wen se kenbéu bélê ye. Yó kenbéu, deng mom wen bélê ye gemolò du yóm kéng tehe kun tolok Balaam. Nim Balaam ni, tehe wen hlauhen yóm sotu tau hol geta ekni boluyen Balak. Yó hlauhen du, duhen yóm kgoyen yó kem tau Israél anì ken le yóm ken deng dsù le ebè yó kem dwata kéng, ne mung du yóm kmò le samuk. 15 ómón ni se yóm gel nmò yó kem tau bélê ye deng lemolò du yóm kul tolok yó kem tau Nikulasya. 16 Yó gónóm mon, hol knogol ye ne yó kem salà gel nmò ye. Ke là hdon ye du nim monu mò kuy ni, ngem tódóe sut bélê ye naw e genlà yu bè nim sudeng hesut gu lem baku. 17 Duhen yó, yóm tau wen klinguhen, hol hnungolen dé yóm tulón yóm Tulus Dwata bè yó kem tau bè ket simbahan. Yó kem tau gel matù bè yóm sidek gel sut, angat hkenu kul yóm ken là ton mata du mò hekgis kul. Ne angat benlayu lu ket kul sotu yóm botu bukay wen lomi boluy nô du. Laen dù dumu tau temngón du yóm boluy yó, tek són yóm tau gmuta du.” 18 “Budi smulat do ebè yóm fen gel malak yó kem tau hemtahu bè Tiyatira, monem mò du, ni se udélen ebélê ye yóm Ngà Dwata, yóm lómón ke dilóf ofi lem matahen, ne yóm tihen lómón keslinangen yóm blówón.” Yó monen, 19 “Deng gotu tngónu se yóm gel nmò ye. Tngónu snéen yóm kbong nawa ye do, ne yóm là konol nawa ye ebéléu. Bud tngónu se yóm gel kestóbóng ye, ne yóm khanay ye nawa ye. Bud tngónu snéen yóm deng kbalingen hyu yóm gel nmò ye ni kmoen ni senta yóm gnan. 20 Bede wen se kenbéu bélê ye. Yó kenbéu yóm sotu libun nô bélê ye bè yó lembù tmugod ke Dwata boluyen Jésébél. Tódô kem bayà ye du yóm gel ktoloken, ne deng mom niten lu hetlas yó kem tau hemtahu béléu, deng mom nbóten lu mò samuk, ne yóm kegken le yóm ken deng dsù le ebè yó kem dwata kéng. 21 Igoen deng wen kdaw blayu du anì hegsel, okóm là kóen móyô mkó du yóm gel ksamuken. 22 Yó gónóm mon, angat tódô nmou senlawen bè yóm gónón gel hlilil, ne homongu béléen yó kem dumun gel ssamuk, ne tey keglayam le. Ni se angat nmou ke là knogol le du yóm sidek gel nmò le bè yóm gel kmung le bè yóm libun yó. 23 Tódô gotu hnatayu snéen yó kem tau gel lemolò du. Yó gónóhu mò du yóm yó anì tngón kdéen tau hemtahu béléu yóm klaen dù gebnos béléu, gotu tngónu yóm nô lem hendem le ne yóm dê tô hendeen le. Angat blayu kuy yóm mò balà yóm kuy deng gel nmò, yóm ket kuy na sotu. 24 Okóm wen se bélê ye bè yó bè Tiyatira, là lolò ye du kuy yóm ktolok sidek yó. Là se dnalang ye du yóm gel mon le ‘tolok ngelem lemwót bè Seitan.’ Yó monu mò kuy, laen dù bud hlolou kuy ne. 25  Okóm hol hbegel ye mogot du yóm tahu tolok deng tngón ye efet kkólu. 26 Yó kem tau gel matù bè yó kem sidek gel sut, ne glolò le yóm dou kóyô efet kól bè yóm hol són kdaw, angat wen kwalis blayu kul, hol skél bè yóm kwalis tehe blay Mà do, duhen yóm kwalis mogot benwu. 27 Tey mfasang yóm kukum hogotu kul. Ke wen là mimón kul, lómó kmò le kul ke bnogul le bala tók yóm kuleng tonok. 28 Ne blayu kul snéen yóm blotik semla, yóm alì gel mnóng móyón mwas. 29 Duhen yó, yóm tau wen klinguhen, hol hnungolen dé yóm tulón yóm Tulus Dwata bè yó kem tau bè ket simbahan.”