Mark 12

1 Ne bud mudél Jisas ebè yó kem tau, de bud hningónen, monen, “Wen sotu tau lamang grép huluhen ne lenabaten lu hilolen. Ne ominen mò yóm enget gónó le kemmes élen. Ne nmoen senéen yóm gónô geta mò gónó le gel nô yó kemtau mentey du. Ne mdengen sekem tau hogoten du yóm huluhen yó, ominen lemwót milo ebè yóm sotu benwu. 2 Timbow deng mungu yó kem huluhen yó, wen sotu tau dóken ebè tukem tau fen tehe hogoten du anì hewit le ebéléen yóm kun bad. 3 Timbow kól ditu yóm tau dóken, deng mem yó nmò le béléen, tódô sensogot le, ne lel le semboug du, ne tódô hulék le hkawang. 4 Ne timbow ton yóm fun hulu yóm nmò leyó, ominen bud mdók etu sotu tau. Timbow bud kól ditu, deng mem bnogul le tekuluhen yóm tauyó, ne tey kehyakle du. 5 Ne yó nmò yóm tau fun hulu, bud medók sotu tau etu, deng mom hnatay le kmò ledu. Ne dê he dumu tau bud hógówen yóm tau fun hulu yó. Wen se bnogul le, ne wen se tódô hnatay le. 6 Tek sotu ne duen yóm nóló hógówen yóm tau fun hulu yó, yóm hol tek sotu ngaen logi, yóm gónón nô nawahen. Ni se hol són hógówen, monen, ‘Kaem ni se yóm nadat le, yakàhol ngau du.’ Ne tahu se, hewóten yóm ngaen. 7 Okóm timbow ton yó kemtau mogot hulu yóm ngaen, stulón le,mon le, ‘Yó niiyóm ngà yóm tau fun hulu. Lemwót tekuy ne, natekuy e hnatay anì gfun tekuy yóm tonok angat nfunen.’ 8 Tahu se, tódô sensogot le ne hnatay le, tudà lehulé labat.” 9 Bud wen senólók Jisas bélê le, monen, “Keyó sen mò yó kem tau mogot hulu, tedu se nemò yóm tau fun hulu? Yó nemoen, tódô lemwót etu bélê le nen e gotu hnatay lu, bud tólóng tau ne hogoten du yóm huluhen yó.” 10 Omin Jisas bud mon du mò ku, “Deng hónô binasa ye seyóm tehe monen bè Sulat Dwata, yóm monen, ‘Wen botu deng senkbê yó kem tau hemdà gónô, ofo kul ke laen dù muhen. Anì monem, yó seyóm hol tahu botumò temngel yóm gónô hdà le. 11 Yó se yóm deng nmò Dwata ne tey kehtaw tekuy du yóm nmoen yó.’ ” 12 Tódô tengón yó kemtau gónó le galakyó kem Ju yóm kegbaken ebélê le yóm deng hningón Jisas yó. Yó nmò le, tódô tô kendel kenfô le, okóm likò le yó kem tey tau wen sbung bèyó. Tódô sentagak le Jisas bè yó, ne mulek le. 13 Newen se bè yó kem Farisi ne bè yó kem kun tau Hirod hógów le ebè Jisas, wen snólók le béléen mò dalil lunón ledu. 14 Timbow le kól bè Jisas, mon le mò du, “Ó Amo, tengón mesal gel tahu yóm gel benkóhem, balù kihu kmò kehedem kem tau du. Ne laen dù tau mtukul knihuhem, okóm hono tahu yóm gel tulónem bè yóm kóyô Dwata bè tau. Nisnólókme béléem,” mon le. “Gsalà bè hlau tekuy kô yóm gel todo kebayad tekuy bwis ebè Sisar, yóm tau hol geta bè Rom mogot tekuy? Mayad tekuy kô ke là?” 15 Okóm tódô tngón Jisas yóm tô atul le yó kem tau yó, ne yó monen mòkul, “Moen de ke tô hnolot ye ou?Mit ye dou edini kun filak mgel na tenngel.” 16 Tahu se, wen filak mgel ogu le du. Ne monen mòkul, “Tulad du de nô du nim filak ni? Ne boluy tau du nô du?” Mon le se,“Sisar.” 17 “Ne,” mon Jisas,“Ke Sisar se funen, tódô blay ye ke Sisar yóm kun. Ne blay ye ke Dwata se yóm kun.” Ya tey ketnga le du yóm kbalà Jisas kul yó. 18 Wen se bè yó kem Sadyusi sut bè Jisas. Ni kem tau ni, là kô hentahu le du ke angat bud hlowil Dwata yó kem tau deng matay. Wen se kul snólók bè Jisas, 19 mon le, “Ó Sér, wen yóm tehe hlau snulat Musis bélê tekuy, yóm monen, ‘Yóm tau setwoli, ke matay yóm twogu le, ne ke wen yehenen tebelen, ne lelen laen deng ngà le he,yóm twolihen tmodol béléen bud myehen du yóm yehen twoguhen anì wen ngà le mò sfu yóm twoguhen deng matay.’ 20 Ne,” mon le, “tehe yu teganay, wen hitu kem tau ssotu sut le. Myehen yóm hol twogu bélêle, okóm kendel matay igoen là deng wen ngà le. 21 Ne yóm twolihen tmodol béléen bud lemolò yóm yehenen, okóm kendel matay snéen kun igoen làdeng wen ngà le. Ne senged se yóm getluhen. 22 Ngang le slolò efet kól bè yóm ghitu le, ne senged, gotu klef le yóm hitu le, ne laen dù ngà le bè yóm libun yó. Ngangen efet matay se kun yóm libun. 23 Na, ni snólók me béléem,” mon le, “bè yóm angat bud klowil Dwata tau hulin kdaw, mahi du bélê le bud gemyehen du yóm libunyó? Blaem deng le gotu stufì slolò myehen du yóm hitu le.” 24 Bnalà Jisas se lu, monen, “Tey salà yóm kehedem ye. Yó duónen, là tngón ye duyóm Sulat Dwata, ne là se tngón ye duyóm kegbek Dwata. 25 Bè yóm angat bud klowil Dwata yó kem tau deng matay, laen kô dù bud syehen, abay se angat le mkél bè yó kem gel hógów Dwata gu bè longit. 26 Ne bè yóm snólók ye bè yóm angat bud klowil tau gu lem hatay,” mon Jisas, “Là deng gebasa ye du kô yóm tehe hsulat Dwata ke Musis, yóm tehe kehlingu Dwata béléen bè dilóf ofi bè yóm sotu ngà koyu lefungu? Yó udél Dwata ebéléen gu lem tum dilóf, monen, ‘Ou se sana kul Dwata le Abraham ne Isak ne Jakub.’ 27 Bè yóm udél Dwata yó,” mon Jisas, “Gó nó ye temngón du yóm deng bud klowil Dwata kul. Abay se yóm Dwata, du se Dwata yó kem mowil, là bè yó du kemlà mowilen. Tey salà kehedem ye du.” 28 Ne nô bè yó yóm sotu tau gel tmolok hlau, ne gungolen yóm sentulón le Jisas yó. Tódô dilóen hyu yóm balà Jisas kul yó kem Sadyusi. Ominen bud smólók ke Jisas se kun, monen, “O Amo, mahidu bè yó kem hlau tekuy yóm hol bong muhen bè kdéen?” 29 Bnalà Jisas se, monen, “Yó hol bong muhen bè kdê hlau tekuy, yóm monen, ‘Hol hnungol ye, kem tau Israél. Yóm Dwata, tek són du se yóm hol gónó mogot. 30 Kenbong nawahem Dwata, yóm yóm gónóhem mogot. Hotu hem nawahem ebéléen. Hol hendemem yóm kunkóyô, ne hotuhem gelem mimón du.’ 31 Ne gewuhen yóm kat bong muhen,” mon Jisas, “Duhen yóm monen, ‘Kenbong nawahem kem dumuhem lómón yóm ekbong nawahem yóm kóm knô.’  Laen kô dù dumu hlau bong muhen senta ni kem lewu hlau ni.” 32 Bud monen mò ke Jisas yóm tau tmolok hlau yó, “Tahu seyóm monem yó, Sér. Tek són Dwata se yóm gónó tekuy mogot ne laen dù dumu Dwata, són du. 33 Là hyuhen ke là ken bong nawa tekuy ke Dwata, ne ke là hotu tekuy nawa tekuy ebéléen, neke là hmung tekuy du kehedem tekuy ne gel tekuy. Ne là hyuhen ke là kenbong nawa tekuy kem dumu tekuy lómón yóm kbong nawa tekuy yóm kut knô. Ke lolò tekuy nikem lewu hlau ni, ni se tey bong muhen bè Dwata senta yó kem ógóf gel dsù tekuy ebéléen, dalang se yó kem dumu gel dsù tekuy.” 34 Bè yóm kbalaen yó, gónón gedilô yóm kehulungen hedem, yó gónó Jisas mon du mò du, “Là mayuken béléem kehogotem ke Dwata klowilem.” Kogolen bèyó, laen kô dù tau bud melos semólók ke Jisas. 35 Bè yóm igò Jisas tmolok bè Gónô Dwata, wen snólóken bélêle, monen, “Boluy setô klanen du yóm gel mon yó kem tau temolok hlau, enget semfu gu bè tehe Dabid yóm Misaya? 36 Okóm ke Dabid kun, wen tehe udélen teganay, hmonen du yóm Tulus Dwata, yó monen, ‘Ni se udél Dwata ebè yóm gónóhu mogot, yó monen mò du, Myóni bè ni dé fi bè kwananu. Enget gotu ndau lu elaan yó kem kemlit kóm.’ 37 Yóm Misaya myón bè kwanan Dwata yó, yó kboluy Dabid du ‘Gónóhu mogot.’ Tedu setô kmò klanen du kemom du yóm bud semfu gubè Dabid?” Ya tey kbeyen le hmungol ke Jisas yó kem tey tau wen deng sebung bè yó. 38 Bè yóm ktolok Jisas kul, monen, “Hol gel ten‑gama ye, kô glolò ye yóm kul kemò yó kem tau etmolok hlau. Sónmò le tendo mógów mnes heglomboy. Ne ke mógów legu lem freyan,kóyô lekehol nadat tau lu. 39 Dalang se bè gónó le gel stifun yó kem Ju, kóyô le ke myón lebè gónóle myón yó kem tau hol nadat. Ne bè gónô mò ken, kóyô le ke myón le bè yóm hol gónón hyu. 40 Lu se yó kem tau fen gel smukat yó kem libun bolu anì gfun le gónô le, lel le alì htahà kni le bè Dwata. Yó se gónó Dwata kat hemsidek du yóm enget ktafaken kul.” 41 Myón Jisas lohok yóm gónó le hemnô filak lem yóm Gónô Dwata. Bè yóm kyónen bèyó, tonen yóm gel blay le ebè Dwata yó kem tau. Teydê tau wen kendengen le tonen, ne bong yóm kul blay. 42 Ne sut yóm sotu libun bolu laen dù gónón ma, gbót bemlay se kun. Tek lewu lad blayen, laen hol btesen. 43 Bè yóm kton Jisas du nim ni, tnabahen ebéléen yókem gel lemolò du, nemonen mò kul, “Tenngel yenim libun bolu laen dù gónón ma nii. Tódô tulónu kuy ktahuhen, alì bong yóm kun blay senta yóm kul blay yó kem dumu tau. 44 Abay se yóm kul blay yó kem dumu tau yó, olo kem lukas filak le. Okóm kun nim libun bolu ni, balù yóm enduen gónón ma, ewenem sana tódô keblayen ke Dwata yóm hol són nô béléen, yóm mò lowilen.”