Kul Nmo 9

1 Bong ke Sol kun, sónmoen tendo mifis yó kem tau hemtahu bè Jisas, tendo nóló hnatayen lu. Sotu kdaw, mógów ebè yóm tau hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata, 2 mni béléen sulat mò niten ebè yó kem tau malak bè yó kem ket gónó le gel stifun yó kem Ju s bè syudad Damaskus anì duhe kóm, ke wen tau tonen hemtahu bè Jisas, wen kwalisen kemfô kul, kihu ke libun duhen ke logi, anì gotu niten lu ebè Jirusalim. Ne tahu se, smulat yóm tau hol geta yó, ne hwiten ke Sol. 3 Omin Sol lemwót bè yó, mógów etu bè Damaskus. Timbow deng moni bè yó, tódô gloufen yóm tey layag temsang gu bè longit. 4 Tódô gdouf bè tonok, sen geng gungolen se yóm mudél, monen, “Ó Sol, Sole. Moen ni du ke sónmoem hmayam dou?” 5 Mon Sol se, “Tau kóm de, Amo?”Monen se, “Ou se Jisas, yóm tendo hnayamem. 6 Mdai ne, ne hlósi elem yóm syudad. Wen he tmulón du kóm ditu yóm angat nmoem.” 7 Tódô le htengen mdà yó kem dumu Sol, là kô le dog gudél. Gungol le se kul yóm udél yó, okóm laen kô dù tau ton le. 8 Tahu se, btik Sol bèyó, ne mukat, okóm là buden mton. Tek sensalak yó kem dumun etu bè Damaskus. 9 Botong tlu kedawen là mton, ne là se dogen mken, balù él là kóen betang elem lówóhen. 10 Wen sotu tau hemtahu bè Jisas nô bè yó bè Damaskus boluyen Ananiyas. Wen tódô hton Jisas du, ne monen mò du, “Ó Ananiyas.” Benalà Ananiyas se, monen, “Ni ou, Jisas.” 11 Mon Jisas mò du, “Lemwóti ne, mógówi ebè yóm lan bnoluy le Tedeng. Ke kóli bè yóm gónô Judas, snólókem bè yó yóm tau lemwót bè Tarsus boluyen Sol. Tolo mni béléu bè yó. 12 Deng eles htonu du ne yóm angat kógówem ebéléen, yóm nem e knok du anì bud mton. Ne deng eles hetngónu du se boluyem 13 Mon Ananiyas se kun, “Ê, Amo. Deng hónô gungolu yóm tau yó, yóm kat kehesideken yó kem tauhem bè Jirusalim. 14 Blaem yóm hol nógówen edini bè Damaskus nen e kenfô kdê yó kem tau hemtahu béléem bè ni. Hyu wen kegebaken mò du lemwót bè yó kem tau hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata.” 15 Bud mon yóm gónóhen mogot mò du, “Lemwóti etu ne, abay se deng néléku nim tau ni mò angat hógówu elem belóng yó kem tau là Juhen, ne ebè yó kem tau hol geta, ne ebè yó kem tau Israél snéen. Du se angat heglalag du yóm dou boluy lem blóng le. 16 Angat hegfanu béléen he yóm gónón glayam bè yóm kloloen dou.” 17 Tahu se, lemwót Ananiyas, mógów ebè yóm gónô gónóhen nô Sol, ominen husek. Tonen se Sol, ne nenoken, monen, “Ó Woli Sol, hógówen ou edini yóm gónó te mogot Jisas, yóm Jisas deng hegefan béléem bè lan bè yóm kógówem edini. Hógówen ou anì budi meton, ne anì suen béléem yóm Tulus Dwata.” 18 Tódô sen gengen se wen mosok gu lem mata Sol lómón tô unaf utón él, ne tódô henmungen se bud mton. Kedà Sol bè yó ne e kendel hbabtays ke Ananiyas. 19 Ne omin Sol yó he meken. Kogol yóm kekenen, tódô bud mulék ebéléen se yóm kgisen. Nen ne legen udì he knô Sol bè yó kem tau hemtahu bè Damaskus. 20 Tódô kendel mógów ebè yó kem gónó le gel stifun yó kem Ju bè yó ne e tmolok. Yó gel tulón Sol, Jisas se yóm hol Ngà Dwata. 21 Tey ketenga yó kem tau hemungol du, mon le, “Igò sem ni du yóm tau tendo tô hmatay yó kem tau hemtahu bè Jisas bè Jirusalim. Igoen se yó tô nógówen edini nen e kenfô yó kem tau hemtahu, tô nwiten lu mulék ebè yó kem tau hol geta gel demsù ebè Dwata.” 22 Okóm ke Sol kun, deng senmoen temnù kefasangen tmolok. Senmoen temnù snéen yóm kehulungen hetngón du Jisas se yóm Misaya. Botong là gbalà le du yó kem Ju bè Damaskus. 23 Timbow deng malù legen ne yóm ktolok Sol bè yó, gotu le stifun yó kem dumuhen Ju, deng mem sentulon le yóm kmò kehatay le du, 24 okóm wen heglileb du ke Sol yóm tô katul le du. Yó nmò yó kem tau tô hematay du, ket kdaw le ne ket kifu le tendo tô hmékét du bè yó kem bak benge yóm syudad yó. 25 Okóm sotu kifu bè yó, nwit le Sol yó kem dumun hemtahu, ne yó kmò le du, heyón le lem kalat, ne hloyol le elaan hlan le bè yóm sotu sol beng yóm benwu yó etu laan bè tonok mò lanen hewà. 26 Kewót Sol bè yó, mulék ebè Jirusalim. Yóm kekólen ditu, tô mung segeduf bè yó kem tau lemolò ke Jisas, okóm mem knikò le, abay se tolo là deng snalig le du yóm deng kloloen ke Jisas. 27 Okóm tenóbóng Barnabas Sol, niten ebè yó kem tau tehe hógów Jisas nen e tulón kul yóm deng keton Sol yóm gónó le mogot bè lan ne yóm kudélen ebéléen. Tulónen snéen yóm là klikò Sol heglalag du yóm boluy Jisas ditu bè Damaskus. 28 Kewóten bè yó ne tódô helós mung bélê le ne Sol, ne tódô lenngeben Jirusalim yóm ketoloken. Là kóen likò hetengón du boluy yóm gónó le mogot. 29 Gel niten stulón yó kem Ju són udél Grik udél le, ne gel niten lu skaf mon. Okóm deng mem tô hnatay le. 30 Timbow glileb yó kem dumu tau hemtahu nim ni, eted le Sol bè syudad Seseriya, hógów le etu bè syudad Tarsus. 31 Kogolen bè yó, laen dù bud sembeweg kul ne yó kem tau hemtahu bè Jisas bè klamangen prubinsya Judiya ne Galili ne Samarya. Lemwót bè yóm ketóbóngen kul yóm Tulus Dwata, yó gónón hlós baling mebegel yóm kehetahu le, ne sónmoen tendo temnù tau hemtahu bè Jisas. Tey gel klikòle ke là nimón le yóm gónó le mogot. 32 Ne yó gel nmò Pitér, tey dê benwu hogowen, gel nauyen yó kem dumuhen deng hemtahu. Sotu kdaw bè yó, nauyen yó kem tau Dwata bè yóm benwu udì boluyen Lida. 33 Timbow kól ditu, tonen yóm sotu tau boluyen Aniyas, deng matay sefu lówóhen. Botong wolu halay kegenen là dog gógów, senmoen hlilil. 34 Mudél ebéléen Pitér, monen, “Ó Wè Aniyas, Jisas Krays fen hkó du béléem yóm desem. Betiki ne, ne hentifesem yóm gónóm hlilil.” Tahu se, tódô kendel heboluk btik Aniyas. 35 Timbow ton yóm kdéen tau nô bè yóm benwu lemnek Lida ne Sidon yóm kekó des yóm tau yó, tódô le gotu baling hemtahu bè Jisas. 36 Bè yóm sotu syudad boluyen Jupa, wen sotu libun boluyen Tabita nô du, libun hemtahu bè Jisas. (Yó boluyen bè Grik Durkas. Yó lanen yóm boluy yó, “uhu.”) Nim libun ni, tey hyu yóm gel nomoen, tódô senflósen gel temóbóng yó kem dumun wen gónó le élél. 37 Bè yóm tolo kenô Pitér bè Lida, semlaw Durkas, ne hlós hatayen. Omin le demyo lówóhen, ne sù le bè yóm sotu defél tofi ta bè kun gónô. 38 Uma kóm yóm kun benwu bèJupa, moni bè Lida, yóm benwu gónó Pitér nô. Timbow tengón yó kem tau hemtahu bè Jupa yóm knô Pitér bè Lida, wen lewu tau dók le mò ne e mangay du. Yó udél hewit le, mon le, “Hesloi kum edini” mò ke Pitér. 39 Ne tahu se, mung kul Pitér. Yóm kekólen bè yó, tódô nwit le bè yóm defél tofi ta. Gotu le nô bè yó senéen yó kem libun bolu. Tey kekik le, ne tolok le ke Pitér yó kem nes tehe gel tenbé Durkas bélê le yóm hanà tolo kegenen mowil. 40 Ne gotu hefewà Pitér lu yó kem libun yó. Ominen metud bukolen, ne mni bè Dwata. Deng kenihen, tódô bekelil ebè yóm matay, monen mò du, “Ó Tabita, btiki ne.” Tahu se, tódô kendel henmungen mukat yóm libun yó. Bè yóm ketonen ke Pitér, ominen tódô hboluk myón. 41 Nogot Pitér se bè sigelen ne niten mdà. Omin Pitér gotu temaba yó kem libun bolu ne yó kem dumu tau hemtahu bè yó anì ne le e henénég yóm deng bud klowilen. 42 Yóm klowilen yó, tódô lenngeben klamang Jupa, ne tey dê tau baling hemtahu bè Jisas. 43 Nen ne legen udì Pitér bè yó bè Jupa bè gónô yóm adénen Simun. Nim Simun gónó Pitér nô ni, wen kenhulung nmoen lemwót bè kulit ógóf.