Kul Nmo 5

1 Wen sotu tau boluyen Ananiyas, yó boluy yehenen, Safayra. Wen se ku tonok hebalù. 2 Uma kóm yóm filak beli tonok le, deng mem wen benos le du mò ku. Blaem deng sesotu nawa le tuha libunen mò du yóm atu le yó. Olo le bemlay dumuhen yóm filak le bè yó kem hógów Jisas. 3 Bè yóm kekól Ananiyas bè Pitér, yó mon Pitér mò du, monen, “Tey Ananiyas, moen du ke nemungem Seitan? Dengi mem temulón kéng bè yóm Tulus Dwata. Yake deng wen benosem du nim filak ni mò kóm. 4 Gu laan ye là deng hembalù yóm tonok ye,” mon Pitér, “laen kô dumu mefun du tek sónen yu. Ne bè yóm deng kehebalù ye du, tolo kuy se funen yóm blihen. Moem deng mem mò kéng du? Là kô bè tau du yóm gónóm mò kéng yó, okóm bè Dwata.” 5 Bè yóm kungol Ananiyas yóm udé Pitér ebéléen, tódô lemugod, matay meketo. Ya tey sidek kelikò le yó kem tau bè yóm kungol le du nim ni. 6 Kewót yó kem lomi lemnok, tódô benaus le lem kumù lówó Ananiyas, ne omin le mit du hewà, ne helós lebeng le. 7 Ne timbow deng wen dô telu urasen bè yó, gedek bè yó se tuha libun Ananiyas. Blaem là kô deng tengónen du yóm deng gebunù tuha logihen. 8 Ne senólók Pitér, monen, “Tulónem do kun. Sónen ni ne kô belihen yóm tonok ye?” “El,” mon yehen Ananiyas, “sónen ni blihen.” 9 Ne omin Pitér bud mon du ebéléen, monen, “Tey, mò ye mem semtilów temdek du du yóm Tulus Dwata? Yó dé lu yó kem tau lembeng ke tuha logihem koni, ne ni uu bud temufì du.” 10 Tahu se, tódô sen gengen se matay meketo bè yó bè solu Pitér tuha libun Ananiyas. Bud le se husek yó kem lomi lemnok kó lembeng, tódô bud ton le se tuha libunen deng sana bud hetidol bè yó. Bud le lemwót yó kem lomi lemnok yó koni, nit le hewà yóm matay yó, ne bud lebeng le lohok tuha logihen. 11 Ya tey kesidek kelikò yó kem tau hemtahu, dalang se yó kem dumu tau gónón e mebó yóm gebunù le Ananiyas lewu le tuha libunen. 12 Tey dê hentaw ton gel nemò yó kem hógów Jisas lem belóng yó kem tau. Ne kedê yó kem hemtahu bè Jisas, gotu le ge setifun bè yóm gónô hgolung tehe hefdà Selumun bè Gónô Dwata. 13 Okóm yó kem tau là hemtahuhen, là kô le melos segeduf bélê le balù yóm tey kadat le ku. 14 Senged nóm, deng sónmoen se temnù tau hemtahu bè Jisas, kem logi ne kem libun. 15 Lemwót bè yóm gel nemò yó kem hógów Jisas, yó nemò kem tau, gotu newit le yó kem gemnóm des bélê le, sù le lu ta katri duhen ke ta igam le, ne hasà le lu gu bè kilil lan. Nangat le bud kius Pitér. Anien ke olo olungen he gemlan gu ta le, kaem tódô mekó yóm des le. 16 Balù yó kem tey tau wen lemwót bè yó kem dumu benwu hemilol Jirusalim, gotu newit le ebè yó yó kem tau gemnóm des, ne yó kem tau wen busaw malak ku. Ne tódô kedê le se gotu hyu. 17 Okóm kun yóm tau hol geta bè yó kem tau ge demsù ebè Dwata dalang se yó kem dumuhen, hono kem tau Sadyusi, tey sidek kélés nawa le yó kem hógów Jisas. Ne mem yó nemò le, 18 tódô hekefô le lu, ne heblanggù le lu. 19 Okóm bè yóm kifu yó, wen hógów Dwata gu bè longit sut bélê le bè yó lem blanggù, ne tódô henasan bélê le yóm bak blanggù, ne niten lu hewà. Mon yóm hógów Dwata mò ku, 20 “Bud ye mógów elem Gónô Dwata na ye e tulón bè yó kem tau yóm lomi klowil belay Jisas.” 21 Tahu se, mung kewasen bè yó, bud tu lu medà lem Gónô Dwata, bud le tmolok bè yó kem tau. Bè yóm helafus yó, lemwót yóm tau ho geta bè yó kem ge demsù ebè. Dwata dalang se yó kem dumuhen, gotu hetaba le yó kem dumu tau tuha ge mogot kukum anì gotu le setifun yóm kedê le. Omin le tô hangay yó kem hógów Jisas nô lem blanggù. 22 Tahu se. Timbow le kó ditu yó kem tau tô mangay ku, là kô bud ton le ku lem blanggù yó kem hógów Jisas. Tódô le bud mulék, yó tulón le, mon le, 23 “Bè yóm kekól me bè blanggù, ton me yóm bak tikeb tolo genunsi, ne yó kem tau mentey bè yó, sana kedà le bè yó bè lewaen. Okóm timbow henas me yóm bak blanggù, laen kô ton me tau lemen.” 24 Timbow gungol yó kem geta ge demsù ebè Dwata ne yóm kefitan bè yó kem tau mentey bè Gónô Dwata, ya tey sidek ketenga le, sónmò le hemdem du yóm mò kemoen. 25 Ominen sut yóm sotu tau, monen, “Ngem, yó kem tau blanggù ye ebuteng, deng le sana bud temolok lem Gónô Dwata.” 26 Ominen bud lemwót yóm kefitan, wen kem tau nalaken mung du, anì na le e bud nangay lu yó kem hógów Jisas yó. Timbow ton le lu, là se kô gehsidek le ku, abay se likò le yó kem tau hemungo ku, déke sentudà le lu botu. 27 Timbow le kól bè yóm gónó le e mit kul, gotu hedà le lu bè solu yó kem tau hol geta ge mogot kukum. Yó fen smólók kul yóm hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata, 28 monen mò ku, “Deng tey meget kemon me du mò kuy ho bê ye abay bud sentbong yóm boluy Jisas. Ngem ni kun, deng mem lengeben Jirusalim gónón e meból yóm gel tolok ye. Lel ye tô hebut du eta me yóm katayen yóm tau yó.” 29 Yó balà le Pitér du, mon le, “Mem heyu nawa me mimón ke Dwata, olo ke tô nimón me udé tau. 30 Yóm sana ku Dwata yó kem tehe fù tekuy, du se yóm bud le helowil ke Jisas. Yu se tehe hematay du, hetutuk ye bè kros. 31 Okóm ke Dwata kun, tey kehegetahen du, heyónen fi bè kwananen. Ne du deng nemò Dwata mò gónó tekuy galak, ne mò gónó tekuy gewà gu lem hatay. Ne helan Dwata béléen senéen yóm kehlifóten salà tekuy kem tau Israél ke hegsel te. 32 Ni kem tulón me kuy ni,” mon Pitér, “mi se temngon du yóm ketahuhen. Dalang se yóm Tulus Dwata deng blay Dwata yó kem tau mimón du, bud du se temngun du.” 33 Timbow gungo le yóm udé le Pitér yó koni yó kem tau mogot kukum, tey sidek kebut le ku, kóyô le ke géhél hefatay le lu. 34 Okóm wen sotu tau bélê le boluyen Gamaliyél. Farisi se kun, sotu tau ge tmolok hlau, ne tey kadat le du yóm kedéen tau. Medà lem belóng le se kun, bede nen helun hefewà yó kem hógów Jisas. 35 Ominen mudél ebè yó kem dumuhen tau hol geta mogot kukum, monen, “Yu kem dumuhu tau Israél, hol ten gama tekuy yóm tô nemò tekuy bélê le ni kem tau ni. 36 Là kelifót ye du kô yóm sotu tau boluyen Tudas teganay. Tódô sut bè Jirusalim, ne dê monen. Du kun sotu tau wen kefasangen. Deng wen dô fat latu logi lemolò du. Timbow wen monok du, ne tódô le se gotu sekla yó kem tau tehe lemolò du, là kô wen bud sefuhen yóm tehe tô nemoen. 37 Kogolen bè yó, bud wen sotu tau sut boluyen Judas, tau lemwót bè Galili. Uma kóm bè yóm kesuten gebelà bè yóm kedaw kehsulat le boluy bè gubérnor yóm kdéen tau. Yóm tau yó, wen se tau gmung béléen, okóm bud hnatay le snéen kun. Tódô le se gotu sekla yó kem tau tehe lemolò du. 38 Duhen ni,” mon Gamaliyél, “tódô tulónu kuy, bê tekuy kneyek lu yó kem tau yó. Tódô bayà tekuy lu. Abay se ke lemwót bè tau yóm nmò le, là kóen angat gfu. 39 Okóm ke lemwót bè Dwata, là kô gbek tekuy hemseng kul. Mò kmoen se ke deng mem Dwata yóm blà tekuy?” 40 Tahu se, nimón yó kem dumu tau hol geta mogot kukum yóm udél Gamaliyél yó. Omin le bud htaba kul elemen yó kem hógów Jisas na le na hula hfes lu. Tey kget kmon le du mò kul hol bê le abay bud sentolon bè kem tau yóm boluy Jisas. Omin le yó hegewà kul. 41 Bè yóm kewót le bè yó yó kem hógów Jisas, tey kehligal le, abay se deng nélék Dwata lu mò fen glayam lemwót bè yóm klolò le ke Jisas. 42 Ket kdaw le tmolok lem Gónô Dwata, sbol le gel tmolok bè gónô yó kem tau. Tódô senflós le tmulón du yóm Tulón Hyu gu ebè Jisas, yóm Misaya.